Sand og stein
En historie forteller at to venner gikk i en ørken. I løpet av turen
begynte de å krangle, og den ene gav sin venn en lusing. Han følte
seg såret, men uten å si noe, skrev han i sanden: I DAG GAV MIN
BESTE VENN MEG EN LUSING
De gikk videre til de fant en oase, og der badet
de. Vennen som hadde fått seg en ørefik, var nær ved å drukne, men
ble reddet av sin venn. Da han hadde kommet seg, skrev han i en
stein:
I DAG REDDET MIN BESTE VENN MITT LIV. Vennen som hadde gitt ham
en ørefik og reddet ham fra drukning, spurte: Da jeg slo deg, skrev
du i sanden, og nå skriver du på en stein. Hvorfor det? Han svarte:
Når noen gjør deg vondt, bør du skrive det i sanden, der
tilgivelsens vind kan slette det. Men når noen gjør noe godt, bør du gravere det
i en stein der ingen kan slette det.
LÆR DEG Å SKRIVE DINE SÅR I SANDEN OG GRAVERE DIN LYKKE I STEIN!
Man sier det tar et minutt å møte et spesielt menneske, en time å
sette pris på det, en dag å elske det, men et HELT liv å glemme det.
October 29th, 2008 at 07:26
Interesting to know.